søndag 6. august 2017

Booker-nominerte "Days without End" av Sebastian Barry

Da kom lesegnisten tilbake etter et heller langt opphold fra bøkene. Man Booker Prize langlisten var nemlig svært fristende i år, og med fire av dem på Storytel og resten i ebok-format fra Amazon så vokser ikke bokhyllene mine heller. De er det få av nå, så får jeg heller se om vinneren av Booker-prisen får æren av å pynte i hyllene i papirformat i etterkant. Blir det Sebastian Barry?

I Days Without End møter vi Thomas McNulty. En knapt sytten år gammel gutt som har flyktet fra den store hungersnøden i Irland midt på 1800-tallet og som istedenfor har registrert seg i den amerikanske hæren for å kjempe for et fr(hv)itt Amerika. Sammen med den etterhvert så nære kameraten John Cole kjemper de først mot Sioux- og Yurok indianerne for til slutt å havne i den amerikanske borgerkrigen. Sammen med den unge sioux-jenta Winona danner de en annerledes og unik liten familie til tross for de grusomhetene krigen fører med seg og som de selv er medvirkende i.

Thomas er fortelleren i denne annerledes historien fra 1800-tallets Amerika, og blir presentert med innlevelsesevne og en fascinerende blanding av nøkternhet og ærefrykt. Hele boka er en vekslende streng av følelser. Intimiteten når Thomas omtaler kjærlighetsforholdet han har til John, grusomhetene når Thomas beskriver i detalj det han og John må foreta seg i krigen for sitt nye fedreland, ømheten han har for sioux-jenta Winona og deres lille, spesielle familie og enormiteten i påvirkningen krigen har på livene deres.

Sebastian Barry
Bildekilde: amazon.co.uk
Til tross for temaet er dette likevel ei stillferdig bok, med lite dialog, men med desto nydeligere, fortellende prosa. I starten var jeg, til tross for at dette er ei Booker-nomiert bok, redd for at hele greia skulle ende ut som en dårlig floskel - indianer-og-hvit heard it all before - uten noe som helst nytt tankeinnhold. Men der tok jeg skammelig feil. Historien er annerledes, fortelleren reflektert og selvfølgelig sterkt preget av sin irske bakgrunn, kontrastene er store både i krig og såkalt fred, men håpet, optimismen og viljen slipper aldri taket. Dette er en svært menneskelig, ærlig og sår fortelling fra et heller mørkt kapittel i den amerikanske historien. Anbefales!

Alex Clark i Guardian skrev dette om boka, og jeg er fullstendig enig:

“Days Without End is a work of staggering openness; its startlingly beautiful sentences are so capacious that they are hard to leave behind, its narrative so propulsive that you must move on. In its pages, Barry conjures a world in miniature, inward, quiet, sacred; and a world of spaces and borders so distant they can barely be imagined. Taken as a whole, his McNulty adventure is experimental, self-renewing, breathtakingly exciting. It is probably not ended yet.”



Kilde: ebok, Amazon - Sider: 272 - Språk: Engelsk - Utgitt: 2017 - Utfordring: Man Booker Prize 2017, GoodReads







.

11 kommentarer:

  1. Koser meg med denne nå, eller koser er vel kanskje ikke rette ordet for det er mange grusomheter som blir beskrevet men også noe sårt som du sier. Han skriver så fint at det er en fryd å lese. Jeg begynte på Elmet men den engasjerte meg ikke så veldig så den har jeg lagt litt til sides. Tar ingen sjanser på å gå på en lesesmell midt i bookerlesingen. Jeg holder også på med History of wolves som jeg ser du også leser,men først vil jeg lese ferdig Barry sin. Har lest en bok av ham før og den likte jeg veldig godt, den heter "Det lovede land" på norsk.

    Ha en fin søndag, Marianne :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest noe fra Barry tidligere, så dette var en uventet god erfaring. Språket er jo aldeles nydelig! Nærmer meg slutten på Exit West nå, den fenger meg ikke like mye, selv om jeg liker atmosfæren. Nettopp startet på History of Wolves, så der kan jeg ikke uttale meg helt, men hele Booker-lista er fristende i år, så dette kan ikke annet enn å bli bra. (Bare jeg ikke mister gnisten...) En fin søndag til deg også, Beathe :)

      Slett
  2. Barry og McCormack er de to jeg gleder meg mest til. Min favoritt så langt er Saunders og han er også innom den amerikanske borgerkrigen. Jeg tror det irske perspektivet kan bli interessant i denne, og jeg pleier som regel å like irene som blir nominert. Fant ut at hvis jeg skal nå målet om å lese hele langlisten må jeg veksle mellom å lese de bøkene jeg gleder meg til og de bøkene jeg gruer meg til. Dermed venter jeg litt til med irene, får se hvor lenge jeg klarer å holde meg.

    Sliter meg gjennom Swing Time for øyeblikket. Virket ganske engasjerende i starten, men nå er den en sånn midt på treet bok jeg egentlig ikke bryr meg så mye om og bare vil komme meg gjennom. Elmet var motsatt, den begynte litt tregt, men ble bare bedre og bedre jo mer jeg leste. Klarer ikke å finne ut om jeg skal ha Ali Smith eller Mozley på andre og tredjeplass på rangeringen (de er så forskjellig, og begge meget gode, vet ikke hvordan jeg kan plassere den ene over den andre).

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har funnet 4 av bøkene på Storytel, men vet ikke helt som det er så smart. Er som flere andre glad i lydbøker, men da helst krim, fantasy og spenning/thrillere. "Litteratur" liker jeg egentlig best å lese på Kindle/i bokform. Exit West er kort og med grei innleser, så den går fint. Jeg får se med de andre.. Plassering syns jeg alltid er vanskelig, og vekter kun ett kriterie - følelsen jeg sitter med etter har lest boka. Den som engasjerte mest havner øverst, uansett hvorfor. Jeg er enkel sånn ;)

      Slett
    2. Swing Time fungerer på lyd, usikker på Reservoir 13 då eg har begynt og avbrutt den. Ministry (...) skal eg lese i papir då Anne Jorunn seier det er ein del indiske ord innimellom.

      Slett
    3. Jeg ville ikke hørt Reservoir 13 på lydbok, det er veldig mange karakterer å forholde seg til. Autumn ser jeg for meg kan fungere godt i lydversjon.

      Slett
    4. Takk for lydboktips! Det ante meg at flere av dem ikke ville egne seg. SÅ erfaren lytter er jeg nemlig ikke, og sliter spesielt med konsentrasjonen med et stort persongalleri. Jeg må nemlig gjøre noe mens jeg lytter. Kan ikke bare sitte ned. Da kunne jeg jo like gjerne lest bøkene i "papir"formatet. Skal gi Swing Time en sjanse ihvertfall. Ellers får jeg se. Bøkene er jo enkle å få tak i så lenge jeg leser på Kindle :)

      Slett
  3. Eg har kun lest "The Temporary Gentleman" av Barry, men den høyrte eg på lydbok og fekk dermed ikkje med meg korleis Barry skriver. Eg er omtrent 100 sider inn, og syns den er nydelig. Det tok litt tid før eg kom inni teksten, men nå går det på skinner :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg brukte også noen sider på å komme inn i teksten, men så bare sklei det videre av seg selv. Herlig bok, kjekt å se du liker den så langt.

      Slett
  4. Jeg har samme problem med lydbøker, men synes også Exit West fungerer greit, veldig behagelig innleser. Jeg har lånt meg boken i papirformat og veksler litt. Tenkte å prøve det samme med Swing Time. Jeg har bestilt Barry i papirformat da det er en av de jeg virkelig har troen på, og nå fikk jeg enda mer troen. Greit å vite at den kan ta litt tid å komme inn i. Lesingen går ganske tregt her, men håper august og bokhøsten gir den et oppsving. Har ingen ambisjoner om å lese hele kortlisten, men fortsetter så lenge jeg synes det er gøy. Leste fire fra listen i fjor, så alt over det er bra for meg:-)

    Jeg har kun fullført The Underground Railroad så langt, som jeg likte godt. Jeg er fristet til å lese de to andre bøkene på listen som handler om noenlunde samme tidsrom i USA, Saunders leser jeg i innimellom og Barry gleder jeg meg som sagt til. Fortsatt god Booker-lesing:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det og like så! :-) Ser fram til togboka! Jeg leser også så lenge jeg har dilla. MÅ ikke ta for meg hele langlista, men et godt utvalg før kortlista hadde vært kjekt å få med seg.

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...