tirsdag 30. mai 2017

"Skinnet bedrar" av Agnes Lovise Matre

Mitt første møte med Agnes Lovise Matre var med boka Kledd naken høsten 2015. Den traff meg kraftig og anbefales sterkt, - ei bok om voldtekt av ei jente i bygdesamfunnet Øystese i Hardanger. Jeg var derfor veldig spent på om forfatteren ville klare å leve opp til forventningene mine. I Skinnet bedrar legges nemlig historien til samme bygdesamfunn og lensmannskontoret i Øystese hvor lensmann Bengt Alvsaker og politiførstebetjent Susanne Hauso fremdeles opererer.

Det er søndag morgen og seksårige Anders rusler alene i pysjen langs hovedveien. Dette er siste gang noen ser ham. Til tross for tidspunktet blir likevel ikke Anders meldt savnet før mandagen etter når storesøster Ina på tolv ringer lensmannskontoret. Øystese blir endevendt i søket etter gutten, men han er og forblir borte. Samme uka får Bengt Alvsaker sin egen sønn Thomas på besøk for aller første gang. Han har rukket å bli elleve år gammel, og har alle disse årene vært Bengt's dårlige samvittighet. Thomas har under hele oppveksten kun bodd hos sin mor og hennes temmelig så velstående nye mann. Endelig skal Bengt få tilbringe en hel uke med sønnen, men den forsvunne gutten opptar all fritid. Hvor kan Anders ha blitt av?

Igjen tar Matre opp et av tabuene i samfunnet vårt, uten at jeg vil komme nærmere inn på nøyaktig hva dette er, for ikke å spoile handlingen i boka. En gutt forsvinner, og bygdedyret viser igjen sine klør. Blant bygdeoriginaler og vanlige mennesker, bak blondegardiner og under morelltrær foregår det saker og ting som ikke bør komme for en dag. Hvor godt kjenner vi våre naboer og venner? Hva foregår egentlig i det skjulte? Og hvor langt er en person villig til å gå for å skjule dette i solidaritet med overgriperen, uansett hvem overgriperen er og hva han gjør?

Agnes Lovise Matre
Bildekilde: bok365.no
Denne historien var vond, på flere plan. Kanskje fordi den traff en veldig kjent nerve hos meg selv? Matre klarer igjen å rykke meg ut av likevekt. Jeg lever meg nemlig så til de grader inn i historien og inn i bygdesamfunnet som organisme. Kanskje fordi jeg bor i et bygdesamfunn selv? Karakterene i boka er særdeles troverdige og velkomponerte, og historiene deres sniker seg innpå meg, og får meg til å føle. Noe. For alle. Irritasjon, men også medfølelse for Bengt og hans tafatte forsøk på å bli kjent med sin sønn, og for å overlate ansvaret til andre så snart han får anledning. Sinne over Ester med slarvekjeften på lensmannskontoret. Omtanke for Susanne som har sine egne demoner å stri med, og som får en større og større rolle utover i historien. Forbannelse over spøkelset som dukker opp fra fortiden (fra Kledd naken). Et eitrane sinne overfor skapdranker-Kjartan og hvordan han behandler barna. Uro overfor Johan og hans gamle mor - hva er det egentlig med dem? Og nysgjerrighet overfor Lerke som garantert kommer til å få en større rolle i neste bok i serien. Et persongalleri av virkelige personer med kjøtt på beina - karakterer man ønsker å lese mer om.

Dette er en krim som bygger seg sakte opp, sniker seg innpå deg og før du vet ordet av det så er du hektet. Ei særdeles velskrevet bok med et velkomponert og troverdig plott. Historien er komplett fri for cliffhangers, spekulasjon i vold eller andre groteske detaljer. Her er fokuset på menneskene, handlingene og det jeg som leser kan finne mellom linjene. Jeg tok meg i å sammenlikne Matre med Jørn Lier Horst underveis i boka, en annen krimforfatter jeg er blitt veldig glad i. Horst og Matre skriver det jeg kaller stillferdig krim. Horst med tyngst fokus på det kriminaltekniske, han har tross alt jobbet som politietterforsker i mange år. Matre med tyngst fokus på karakterer, bygdesamfunn og mellommenneskelige forhold. Misforstå meg ikke, dette blir aldri kjedelig selv om det er stillferdig! Med sine hyppige skift i tid og sted - det er faktisk over sytti kapitler i boka - så blir historien drevet effektivt framover. Hver kapittel starter med hvor man fysisk befinner seg, hvilken dag det er og også ofte når det er på dagen. Sceneskiftene er tydelige og logiske, og trådene blir samlet opp en etter en til slutt. Og så sitter man der da, når siste side er lest, og tenker - hei, du må da ikke stoppe nå, selv om mysteriet er løst?

Du verden så deilig bra! Kjappa på Agnes, jeg er klar for neste bok fra Øystese. Nå!


Kilde: leseeksemplar fra Gyldendal - Utgitt: 2017 - Sider: 352 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere




Solnedgang over et annet bygdesamfunn i Ryfylke

16 kommentarer:

  1. Svar
    1. Godt å høre. Hun er fullt fortjent all rosen hus får for denne boka. Jeg likte også veldig godt forrige boka, Kledd naken. Prøvde å kommentere på innlegget ditt, men kommentaren forsvant av en eller annen årsak. Skal prøve meg igjen :) Nå er jeg såvidt igang med Tangen sin nyeste. Jeg har imidlertid ikke lest Maestro først. Har du?

      Slett
    2. Et par ganger i uka sjekker jeg bloggen for hvilke kommentarer som har havnet i spam-bøtta. Av en eller annen grunn hadde både du og Anita havnet der. Men dere er nå gjenopprettet!
      Maestro har jeg lest - likte den godt :-)

      Slett
  2. Har igjen noen sider av boka, tar de på senga i kveld. Er så enig med deg i det du skriver, og ser fram til avslutningen av en GOD kriminal.

    SvarSlett
    Svar
    1. GOD med store bokstaver, ja! Denne boka må framsnakkes, for Matre er virkelig en av de gode forfatterene Norge har for tiden. Jeg liker spesielt godt det ikke-spekulative, og at de mellommenneskelige forholdene blir beskrevet så liketil. Dette kunne virkelig vært levende naboer hvor som helst.

      Slett
  3. Oj, ser at også denne får mange superlativer. Og hun få mye bedre anmeldelser i VG og Dagblad enn maken sin. (likevel mindre spalteplass i Dagbla-- why? Kan det ha noe med kjønn å gjøre? hm..hm)

    Lurer på om jeg skal ta med denn som toglektyre til Lillehammer, eller Bjerklis Lille linerle..

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommer du ikke unna, Anita. BBP-kvalifisering! Jeg ser også misforholdet mellom forfatter og spalte"meter" i media. Det er nok fordi Maestro var en bomba av en førstebok. Andreboka er vanskelig. Er igang med Hjerteknuser nå, men har dessverre ikke Maestro å måle den mot. Syns å huske du leste den?
      Jeg bestemte meg tidlig for ikke å omtale bokblogger-forfattere sånn uten videre. Nå er det likevel gått såplass lang tid at det er på tide å ta fram Maestro også. Spent på de to.
      Ta med Skjult trussel som toglektyre du, så blir du lullet inn i bygdemiljøet før du ankommer Lillehammer. Husk bare å ikke bli så oppslukt at du glemmer å gå av toget... ;)

      Slett
    2. Ligger an for den da, skjønner jeg. Passe size for en togtur. Redd Linerle blir for heftig, hvis den er like grufull som de sier.. Ang maestro. Nei, ikke lest den. Jeg føler meg heller ikke nøytral til å omtale bokbloggeres bøker, men med forbehold kan man jo det.. Være tydelig på at, osv.. Større fare for å sovne enn å lese meg forbi Lillehammer , hehe ;)

      Slett
    3. Ferdig nå, men det ble ikke mye lesing på toget og Lillehammer..
      Sterk bok, godt skrevet. Vond.

      Slett
  4. Hey, hey!! jeg har bare kommet halvveis, men jeg er enig i hvert ord du sier. Hun får til dette med å lage spenning selv i pittelille Øystese :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er noe med det tilforlatelig normale satt opp mot det uggne i denne historien som klistret meg til soffen. Jeg leser svært gjerne det jeg har begynt å kalle Kepler-krim (creepy, overdrevent, spekulativt) til tider, men det å synke ned i Øystese-universet er virkelig noe eget. Ser fram til omtalen din, og regner nesten med den er like full av superlativer.

      Slett
  5. Hmm, jeg setter den bak øret, så får vi se, har lagret alle godord, og ser du liker den, faktisk, når jeg tenker meg om, siden jeg nå ikke har lest et ord siden før jeg dro til Lillehammer (da jeg leste som en gal), og kun er 7% inn i Minier (som jeg lastet ned pga deg), uten at hallelujastemningen har åpenbart seg, skal jeg la den bestemme. Jeg leser Agnes, hvis jeg elsker Minier... hårda bud...

    SvarSlett
    Svar
    1. Just for the record boikotter jeg fremdeles Kepler.

      Slett
    2. Skinnet bedrar er så langt fra Minier at de to kan i troverdighetens navn ikke sammenliknes overhode. Her er det bare å lesa på! Ingen unnskyldning i Lillehammer. Det var bonus. Verken Minier eller Agnes er i nærheten av Kepler. Far out. Agnes er kosekrim med en troverdig vri. Tangens bok er noe helt annet. Kommet halvveis. Ikke lest Maestro. Vi får se..

      Slett
    3. Kosekrim? Det er jeg ikke enig i, den var realistisk vond.

      Slett
    4. Enig i at den var realistisk vond, så kosekrim er kanskje ikke helt innafor. Men, jeg koste meg med realismen. Ikke fordi jeg likte den, men fordi den faktisk var - realistisk, og ikke spekulativ. Jeg får ikke "bilder i hodet" av tematikken heller. Jeg nøt istedenfor evnen til å skape levende (og også vonde) troverdige karakterer, kontrasten mellom uhygge og morell-idyll uten å overdrive det minste og den fintfølende oppbygningen av kriminalhistorien. Vond? Definitivt! Kos å lese? Ja, for meg ihvertfall :)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)