tirsdag 23. mai 2017

"Hvis helvete var av is" av Bernard Minier

Noen forfattere får det bare til på første forsøket, nemlig å skrive en aldeles oppslukende kriminialhistorie. Er de naturtalenter? Kriminelle som tar det ut i bokform istedenfor in real life? Eller har de bare en overutviklet fantasi kombinert med et spesielt talent for språket og skriften? Uansett hva årsaken er - kanskje en kombinasjon av alle tre? - så har Minier fått talentet. En franskmann. Og så med meg da, som ikke har de beste erfaringene med franske forfattere. Jeg må snart revurdere egne, innebygde stereotypier og omprogrammere meg. Jeg er nemlig blåst av banen... igjen...

Aschehoug har nettopp sluppet den første boka til Bernard Minier på norsk. Intet mindre enn et forlagskupp! Hvis helvete var av is er den første i en serie på til nå tre bøker om kriminaloverbetjent Servaz. De to neste er allerede under oversetting til norsk.

Det første offeret er en hest. En hodeløs hest hvis kropp henger som en flaggermus med vingene foldet ut fra kanten av et tilfrosset klippeutspring 2000 meter over havet. Samme dag som hesten oppdages begynner Diane Berg på jobb. Hun er en ung psykiater som har fått sin første stilling ved et høysikkerhetsasyl for kriminele, sinnsyke personer. Når kriminalførstebetjent Servaz finner DNA-spor under etterforskning av det makabre hestefunnet fra en av de farligste pasientene ved asylet, og det dagen etterpå dukker opp et menneskelik, så er marerittet igang.

Bernard Minier
Bildekilde: oxfordliteraryfestival.org
Plottet er lagt til langt inne i Pyreneene, i en trang og klaustrofobisk fjelldal hvor det er langt mellom bosettingene. Atmosfæren er i utgangspunktet trykkende, og det er vinter når saken utspiller seg. Forfatter Minier er selv vokst opp ved foten av Pyreneene - en fjellkjede på grensen mellom Spania og Frankrike - og innholdet i boka bærer så definitivt preg av at forfatteren kjenner sitt landskap. Miljøbeskrivelsene er virkningsfulle og setter en troverdig scene for uhyggen som utspiller seg. Det underjordiske vannkraftverket i to tusen meters høyde finnes i virkeligheten, og selv om det kan synes  som om  historien springer ut fra en overdrevent livlig fantasi så presiserer forfatteren i etterordet at også mange av de psykiatriske behandlingsmetodene som virker særdeles spekulative på meg når jeg leser, faktisk benyttes ved noen sykehus i Europa og i resten av verden den dag i dag. Dette setter saken i et særdeles grufullt lys.

Minier er også spesielt dyktig på å bygge opp et solid persongalleri. Uten å spoile noe om relasjonene som utvikler seg karakterene imellom så er det troverdig, ikke spekulativt oppbygget og med god rot i fornuften. Karakterene holder det heller makabre plottet på et svært spiselig plan. Spesielt liker jeg at kriminalførstebetjent Servaz blir presentert som en svært så troverdig fyr, en etterforsker jeg svært gjerne vil lese mer om. Historien har noen spenningstopper underveis, og spor og blindspor blir godt lagt ut. De virker aldri konstruerte, og til slutt finner vi en troverdig sammenheng på det hele. Den solide mursteinen på 632 sider er aldri tunglest, og slutten er god selv om man forstår at historien ennå ikke er over. Her har Minier klart å få til en god teaser til neste bok, uten at den avslutter med en overdreven cliffhanger. Noe som jeg av og til irriterer meg nok over til at jeg i protest ikke gidder å lese neste bok. Ja, jeg er litt idiotisk skrudd sammen sånn.. Skal jeg sette fingeren på noe, så må det være at jeg ikke liker den for meg noe overdrevne bruken av kursiv for å dramatisere enkelte passasjer. Det er som om Minier ikke selv stoler på at teksten og språket hans er kraftfullt nok i seg selv. For det er det virkelig.

Dette er ei krimbok jeg så absolutt anbefaler! Bli ikke skremt av tykkelsen. Setter du deg ned for å lese så skulle du faktisk ønske at murstein nr 2 i serien lå like ved siden av deg. Have fun!



Kilde: ebok anmeldereksemplar - Forlag: Aschehoug - Sider: 632 - Språk: Norsk - 
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere



Den kanadiske fjellheimen - ikke fullt så klaustrofobisk


 

14 kommentarer:

  1. Yes, what not to like?
    Herlig bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nemlig! Nå venter jeg spent på bok to og tre som er under oversettelse. De skal sporenstreks på leselista!

      Slett
    2. :) jepp, savner universet i denne boka...

      Slett
    3. Enig, ...selv om det kanskje holdt med 632 sider i denne førsteboka. Ellers hadde han vel skremt bort de fleste med tjukkelsen? Her er det mye godt å ta fatt i fremover.

      Slett
  2. Denne har jeg lyst til å få med meg!!

    SvarSlett
  3. Colour me intrigued. Har hatt krimpause i flere uker. Ble litt mye en stund, men merker at jeg nå er meget klar igjen. Både for svenskekrim og spesielt all denne fransken du og Berit anbefaler. Skal skaffe meg denne asap. Både bonus og synd at det er første bok. Fint å være med fra starten, men bingereading er den foretrukne framgangsmåten. (Og netflix som trudde de hadde funnet på slikt selv...)..

    Hvordan går det med Happy Sally (ikke lest), har hørt at flere har blitt litt skuffet etter å ha startet med enorme forventninger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Happy blir stadig utsatt. Ikke fordi jeg ikke har troa, men fordi jeg tror det er ei krevende bok. Ikke lettlest. I disse tider fungerer krim utmerket. Trenger bøker som klistrer meg til sofaen, ellers spretter jeg fort opp og gjør «bare-må» ting. Lemaitre (ikke lest noen av hans ennå?) og Minier. Begge er et must. Kom igang!

      Slett
  4. Du kan få sagt det, jeg er helt enig med alle god-ordene :) Har bare kommet til side 400 sånn ca. og ønsker at det ikke vil ta slutt :) God helg Marianne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser ut for at "alle" som leser liker Minier. Så festlig da, at jeg leste den før mange, så jeg ikke fikk hypeallergi og la ham i bunnen av bunken. Det er definitivt noe jeg må jobbe med...
      God helg til deg også. Husk at de to neste bøkene i serien allerede forefinnes på engelsk ;)

      Slett
  5. Takk for tips, Marianne! Jeg fikk et særdeles stort ønske om å lese denne boken, og krim er i utgangspunktet ikke mitt førstevalg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt da! Jeg bruker krim for å komme ovenpå igjen etter lesetørke og nedgangstider. Skal du lese en krim, så prøv denne - eller eventuelt Camille-serien til Pierre Lemaitre. Den er også syhyyykt spennende :) God helg!

      Slett
  6. Denne har jeg faktisk i bokhylla. Ene og alene fordi Aschehoug tydeligvis har fått det for seg at jeg liker krim, og fortsetter å sende meg sine krimsatsinger uoppfordret i posten. Kanskje skal jeg være vill og gal og ta den med meg på ligge-på-solseng-og-lese-bøker-ferie i juni? Mer sannsynlig kommer jeg til å gi den bort på jobben med din anbefaling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det en tid for å være vill og gal på krimfronten så er det med denne boka. Fungerer strålende dersom du skal forsøke å ligge i ro på en solseng. Ikke mye som hadde holdt meg fast i solsenga, "noe" rastløs av natur, men denne boka ville! Som gave fungerer den også, fortrinnsvis da til krimelskere ;-) Ha en riktig god ferie! Det er jo øyestraks juni!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...