tirsdag 7. februar 2017

"The Tent" av Margaret Atwood

De første to bøkene jeg lånte på biblioteket i Whistler måtte jo bare bli av kanadiske Margaret Atwood. Favoritten lånt og lest i hjemlandet. Det blir ikke bedre enn det. (*jadda, nerdealarm*). Det jeg ikke var helt forberedt på var at The Tent også skulle bli den beste samlingen av mini-fictions jeg har lest. Og ei av de beste bøkene jeg har lest fra Atwood.

The Tent ble utgitt i 2006, men jeg sitter med følelsen av at jeg leser en mye eldre Atwood-bok. Den minner om bøker hun skrev på 70-tallet. Kanskje det har noe med stemningen den skaper å gjøre? Essayene varierer i lengde fra en til flerfoldige sider og temaene spriker i alle retninger. De har også helt forskjellig virkning på meg. Noen er skarpe, andre vittige, enkelte på kanten frekke, ett fikk faktisk tårene til å trille - og jeg er ingen ingen tåreperse. Samtlige har likevel en humoristisk eller satirisk undertone. Felles for dem er at de har et poeng det er verd å tenke over. Og er egentlig forfatter-jeg'et Atwood selv? Hennes egne tankespinn rundt dette og hint? Jeg'et er ihvertfall tydelig en godt voksen forfatter som har gjort seg sine tanker om livet og ønsker å formidle disse til neste generasjon.

Margaret Atwood
Bildekilde: cbc.ca
Boka inneholder over tredve essays presentert som monologer, liksom-historier, selvbiografier, dyrefabler og fortettet science fiction, og de reflekterer samtiden og livssyklusen vår nådeløst. Pep-talks til ungdommen, den forvirrende erfaringen det er å se på gamle bilder av seg selv, vi får Horatio's virkelige syn på Hamlet(!) og hvordan foreldreløse ser på seg selv og blir sett på av andre. To essay må jeg nevne, det er "The animals reject their names" hvor hun kjører historien og livet bakover med et overraskende resultat til slutt og "Bring back mom: An invocation" i diktformatet, et dikt om lengsel, savn og smerte som traff meg midt i hjertet.

Som alltid når jeg har lest bøker som har satt meg helt ut så mister jeg ord når dette skal formidles videre. Med Atwood er det språket, det skarpe nådeløse blikket, fantasien og denne gang også formatet. Ekstra morsomt er det at hun selv har illustrert flere av fortellingene i boka. Når det er sagt så skriver hun bedre enn hun tegner, men tegningene passer forbausende godt til historiene og minner sterkt om min gamle favorittmaler Salvador Dali. Dystopiske, forunderlige og og langt fra tydelige. The Tent minner overhode ikke om The Handmaids Tale, Oryx and Crake trilogien eller Røverbruden. Ei heller noen av diktsamlingene jeg har lest. Dette var noe helt annet, og anbefales uforbeholdent!


Kilde: lånt på Whistler Public Library - Utgitt: 2006 - Sider: 155 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads



Vinter i Atwood's hjemland...





7 kommentarer:

  1. (Jeg undrer meg på hvorfor det mangler biobok i høyremargen din? For mye snowboard, for lite bloggings?)

    Har aldri hørt om The Tent. Ikke så overraskende egentlig. Atwood har garantert skrevet mye som jeg ikke vet om. Noterer meg denne, høres absolutt ut som noe jeg kan like. Det er nesten et år siden jeg ble ferdig med MadAddam, så det er sannelig på tide med Margaret igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. (fordi den påstartes 11.2 - jei har en plan ;)
      Jeg hadde heller ikke notert meg The Tent bak øret, men så stod den så fint der med fronten ut på biblioteket, på første rad under A - så da var jeg solgt. Tror absolutt den kan falle i din smak. Ett år siden forrige Atwood? Da er du overdue!
      (definitivt for mye snowboard og for lite bloggings, vi har besøk denne uken, og da er det full fræs...)

      Slett
  2. Hm... skal du være der så lenge at du har fått deg bibliotekkort? Herlig med boknerder, ville gjort det samme stuntet selv :) Har ikke lest mye av Atwood, men et par bøker har det blitt, ikke denne, som høres ut som noe jeg kan like. Nyt livet i snøen!

    SvarSlett
    Svar
    1. To måneder Tine. Fant ut at det kvalifiserte for bibliotekskort i år. Nerd moi? Jepp, vi er noen av dem :D Skal du prøvde deg på en Atwood så er denne lett tilgjengelig. Ikke mye sært, likevel godt språk og gode poeng. Om du liker essays. Det nytes på travelt. Neste uke blir jobbuke midt i utflukten vår, men så returnerer vi hit. Og utenfor snør det, yayyhh.

      Slett
  3. Spennende at dette er en av de beste du har lest hittil av Atwood! Den skal jeg absolutt lese, ikke minst fordi du mener den er annerledes enn andre bøker hun har skrevet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne og nettopp nylig leste Surfacing var særdeles bra. Jeg må bare passe meg for å bli en altfor intens predikant. Som skremmer menigheten bort.. :)

      Slett
    2. Skjønner hva du mener! Men likevel; Atwood er verdt all omtale :))

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...