torsdag 31. desember 2015

Status: Hvor er jeg, hvor går jeg?

Leseåret 2015 som nå er kraftig på hell har for min del vært utrolig bra. Jeg har lest mer enn noen gang, og dekket et særdeles bredt spekter av litterære sjangere. Det skal jeg definitivt dra meg meg inn i nyåret! Jeg satte noen lesemål å strekke meg etter for 2015, og disse har fungert som en god pekepinn. Ikke fordi jeg har oppnådd alle målene, men for å ha en viss struktur i lyst- og tvangslesingen. Raskt oppsummert for 2015 har jeg oppnådd å lese
  • 19/25 bøker fra 1001-lista
  • 17/15 nye (for meg) norske forfattere
  • 14/15 forfattere utenfor Skandinavia, England og USA
  • 1/4 fagbøker innenfor litteraturfaget - Canadian Literature in English
  • Hyppig deltaker i Biografisirkelen til Ingalill, parkering av 1001-sirkelen og Bokhyllelesing-sirkelen...
  • 117/100 bøker registrert lest på GoodReads Challenge 2015
  • 85/100 bøker gitt bort!
  • Null begrensning på bokkjøp for året - mål mer enn nådd :o)
For 2016 har jeg nokså samme idé. Lese variert, ikke drukne meg i nye, norske utgivelser, sprenge sjangergrensene mine enda mer og igrunnen kose meg med bøkene. Jeg vil fremdeles frem til juni ha fokus på Canadian Literature in English selvstudiet mitt og ellers prøve å skrive om flere av bøkene som leses. 2016 vil nemlig bli året ebokhyllami pensjonerer seg!!! :o) 

Ikke så og forstå at bloggen legges ned, heller tvert imot. Min siste ordinære arbeidsdag er nemlig idag, og for neste år har jeg ingen jobbplikter på planen! Hvor lenge jeg legger meg på lading får tiden vise, men at det skal leses er garantert! De siste halvannet årene er min lille familie blitt drastisk redusert i antall, så 2016 vil også bli året for refleksjon og justering av fremtidsplaner. Det kan kun gå en vei - oppover, og der er definitivt bokbloggingen med i planen. Kanskje et samarbeid med en publikasjon? Muligens tettere knytning til en bokhandel? Vi får se. Jeg er ihvertfall full av idéer og mulighetene er mange om man åpner øynene.

Mine nye lesemål finner du her på linken, så vet du hva du kan forvente deg å finne på bloggen kommende år. Jeg er allerede påmeldt Lines 1001-lesesirkel som gjenoppstår i 2016. Jeg har fått den ære av å bestemme en av kategoriene i Biografisirkelen til Ingalill for neste år - og, jeg emigrerer til Canada for en 2 måneders periode som starter like utpå nyåret. Ingen fare, de har "high-speed internet" der borte også (eller, vinternett som jeg kaller det på en god dag - nedfrosset, seigt og fryktelig å håndtere, men det funker med smidighet og varme klær...).

Motto for 2016 er som det har vært for alle foregående år: Man får til det man virkelig vil!

GODT NYTT LESEÅR!

Og husk...

 Man har ikke mer gøy enn det man bidrar med selv :o)

.

fredag 18. desember 2015

TV2 - Lesebrett test, hvilket er best?

TV2 Hjelper Deg kan være et nyttig program å få med seg. Ikke alltid like relevant for meg det de tester til enhver tid, men da lesebrett-test stod på programmet ble jeg svært nysgjerrig.

Hvilke lesebrett tester de?
Hva er kriteriene for et "godt" lesebrett?
Og hvilket ble det beste?

Det er nå godt å se, at TV2 er enig med ebokhyllami :-)

Best i test var nemlig --- tadaaaaa --- Kindle Paperwhite!

Panelet hadde fire forskjellige brett på test, ett norsk og tre utenlandske. Testen finner du i videosnutten under her fra TV2 Hjelper Deg. Mulig du er littegranne seint ute med å bestille julepresang - men, det er jo hyggelig med nyttårsgave også?  :-)

Jeg har sammenliknet Kindle Paperwhite og Kindle Voyage HER.


Klikk på bildet - og bli overbevist du også.

http://www.tv2.no/v/999497/


.

tirsdag 15. desember 2015

Biografisirkelen: Catherine Sheldrick Ross - "Alice Munro: A Double Life"

Da var vi kommet til årets siste måned og årets siste biografisirkel hos Ingalill. Desembers tema er: "Dame med hatt". Etter litt kreativ leting på nettet for å finne ei som passet inn i studiet mitt så dukket Alice Munro opp - en kanadisk forfatter som faktisk hadde (har) mer til felles med meg enn jeg ante på forhånd. (At bøkene hennes sålangt ikke griper meg like mye som jeg hadde håpet er en annen sak. Når det er sagt så har jeg fem til på leselista, så jeg skal ikke konkludere riktig ennå.)

Alice Munro har etablert seg selv som en av verdens fremste moderne novelleforfattere. I tillegg til en rekke litterære priser opp gjennom årene fikk hun også den høythengende Nobelprisen i litteratur i 2013. Alice Ann Laidlaw, som hun ble kalt en junidag i 1931, ble født i Wingham - en liten by helt i sørspissen av Ontario ikke så veldig langt fra grensen til Michigan, USA. Faren drev med oppdrett av blant annet sølvrev, mens moren var lærerinne. Når Alice er 10 år får moren parkinson og bestemoren kommer for å hjelpe til i heimen. En ulykke kommer sjelden alene. 2. verdenskrig har brutt ut, og etterspørselen etter sølvrev er mer eller mindre ikke-eksisterende. I tillegg må familien flytte pga en storflom som tar resten av sølvrevoppdrettet. Hele familien må trø til for å få endene til å møtes. Bestemor ordner hus, far blir vaktmester og Alice selv må jobbe som hushjelp i Rosedale, den rike delen av Toronto mens hun går på folkeskolen. Hun er flink og klarer å oppnå et 2 års stipend, og kommer inn på et journalistprogram på University of Western Ontario samtidig som hun jobber kveldstid på biblioteket og som servitør i feriene. Dette er intet latmannsliv. Hun bytter over til engelsk hovedfag og får sin første novelle - The Dimensions of a Shadow - utgitt i 1950. 1951 flytter hun til Vancouver og gifter seg med Jim Armstrong Munro og begynner etterhvert å jobbe fulltid på biblioteket. 1952 får Alice og Jim sitt første barn, og nå starter livet som har gitt tittelen til biografien.

Alice Munro - med hatt :-)
Bildekilde: theguardian.com
Alice er nemlig aldri komfortabel med det dobbeltlivet hun lever. Hun simpelten elsker å skrive, og får utgitt enkle noveller i tidsskrifter og blader, men hun må i tillegg være mor, husmor, kone og drifter av deres etablerte bokhandel Munro's Books. Hvilken kvinne med ambisjoner kjenner seg ikke igjen der... I tillegg blir hun i sterk grad offer for janteloven: "Where Alice grew up, admitting that you wanted fame would be just asking for trouble: Who do you think you are, people would say to take you down a peg..."

Ny datter fødes på sekstitallet samtidig som novellen Dance of the Happy Shades publiseres og vinner en Governor-Generals Award. Så publiseres en hel roman, eller - sammenhengende fortellinger - og i 1972 vinner hun Canadian Booksellers' Award med denne - Lives of Girls and Women. I takt med suksessen som forfatter så går ekteskapet ad dundas. Alice gremmes mer og mer over å bli bundet til bokhandelen og hjemmet - og ikke minst mannen - så i 1973 oppløser de ekteskapet. Orker ikke dette dobbeltlivet lenger. "She sees herself as a spy, leading a double life, only pretending to be like everyone else. The idea of a hidden identidy appears in many early stories in the form of a watchful child observer, where wathing is associated with shame, betrayal and exposure..". Hun flytter til London, Ontario med jentene og underviser i creative writing på universitetet samtidig som hun får skrive. Dag og natt. Og finner seg selv. I 1976 gifter hun seg på ny med sin gamle venn Gerald Fremlin, men beholder Munro-navnet. Gjennom 80- og 90-tallet blir Alice mer og mer kjent internasjonalt, og gir ut en novellesamling ca hvert 4. år.

Det som preger novellene til Munro er at uansett tema så blir historiene ofte lagt til småbyer  i det kjente Ontario. De lener seg også tungt på dype vaner og tradisjoner. Alice benytter seg ofte av enkle og lette mannsskikkelser, mens kvinneskikkelsene nesten uten unntak er mye mer komplekse. "Her use of language is very sophisticated, but I can always hear, underlying the sentence and its rhythms, that rural Ontario sound. Critics have praised her visionary lyricism and dazzlingly paradoxical style, her sure knowledge of the entanglements of human feeling, and her construction of stories from small moments of illumination and recognition."

En av Munros noveller - A Bear came over the Mountain - er også blitt filmet med tittelen Away from Her, med Julie Christie i en av rollene. Jeg har sett filmen. Den var god. Novellen også, som jeg leste først. Alice Munro gir ennå ut novellesamlinger med jevne mellomrom, og flere av dem har jeg liggende i påvente i haugen min. I 2013 fikk hun Nobelprisen i Litteratur og ble hedret som master of the contemporary short story. The lady is still going strong!

Cathrine Sheldrick Ross
Bildekilde: open-shelf.ca
Når det gjelder forfatteren av denne biografien - Catherine Sheldrick Ross - så har hun ikke akkurat noen litterær tyngde. Hun kommer ikke med særlig mye nytt om Alice Munro heller, som vi ikke kan lese andre steder. Ross har skrevet en how-to håndbok for bibliotekarer, en matematikkbok for ungdom og har hatt skriv her og der. Det bærer boka preg av. Den var temmelig kjedelig å lese, og når boka starter med en kronologisk rekkefølge av Alice Munros liv og levnet, så ser jeg i ettertid at jeg kunne bare lest denne og så ville jeg igrunnen vært like langt. Jeg fant rett og slett ingen annen biografi som virket mer interessant, merkelig nok. Vel, hun er ikke død - så det ligger vel noe der. Eller, at livet hennes faktisk ikke har vært særlig bemerkelsesverdig i seg selv. Det kan jo selvfølgelig være det også... Litt - nei, veldig i tvil om jeg vil anbefale biografien. Google litt heller, det gir deg nok like mye info om Alice Munro om ikke mer, på kortere tid...

  
Kilde: Egen ebok - Utgitt: 1993 - Sideantall: 97 - Språk: Engelsk - Utfordring: Biografi, GoodReads



lørdag 5. desember 2015

"Second Foundation" av Isaac Awsomeov"

Second Foundation er tredjeboka i Asimov's Foundation-serie, en serie som sammen med Robot-serien blir ansett som Asimov's aller beste verk.  Herlig, god, "gammel" sci-fi opprinnelig skrevet som to noveller publisert i bladet Astounding Magazine mellom 1948-50. Med Second Foundation har Asimov virkelig toppet trilogien som jeg har brukt noen år på å fullføre. Hvorfor den lange tiden mellom bøkene kan jeg ikke helt forklare. Kanskje fordi jeg ville spare på en serie jeg visste jeg ville like? Eller kanskje fordi jeg er blitt side tracked av norske samtidsromaner? Si det... Politiske og intellektuelle intriger driver hovedhandlingen i boka, og i likhet med de to foregående bøkene i serien så er også Second Foundation satt sammen av to kortere historier som finner sted flere tiår fra hverandre.

Premisset for serien er at matematikeren Hari Seldon tilbragte livet sitt utelukkende for å utvikle en gren av matematikken som kalles psykohistorie, et konsept basert på matematisk sosiologi. Ved hjelp av lovene for massehandling kan psykohistorien på mange måter forutsi fremtiden, men bare i stor skala. Seldon forutser den forestående kollapsen av det galaktiske imperiet som omfatter hele Melkeveien og en mørk tidsepoke på ca 30.000 år før et nytt, stort imperium oppstår. Seldon forutser også et alternativ til denne mørke mellomepoken som bare vil vare kun 1000 år. For å sikre dette siste, og mer gunstige utfallet av kollapsen, så skaper Seldon et fundament av dyktige håndtverkere og ingeniører i den ekstreme enden av galaksen for å bevare og videreutvikle menneskehetens kollektive kunnskap for dermed å kunne bli grunnlaget for et nytt, galaktisk imperium.

Isaac Asimov
Bildekilde: wikipedia.com
I denne sisteboka får menneskeheten Seldons plan tilbake på sporet etter å ha blitt forstyrret av en mutant, en mann kjent som the Mule - Muldvarpen. Samtidig så begynner en Second Foundation å titte frem fra kulissene. Har Seldon forutsett og utviklet to konkurrerende, eventuelt supplerende, grupperinger for å håndtere den kommende krisen? Hvem jobber egentlig for hvem? Er de forrædere eller ikke? Og eksisterer nå en Second Foundation, eller er dette et intrikat mind game utspilt av en rekke intelligente og konspiratoriske mennesker med en helt annen agenda? Og hvilken rolle spiller nå Arcadia, den 14 år gamle piken og datteren til en av ingeniørene i historien? Her i tredjeboka får vi hele trilogien summert opp, pakket flott inn og avsluttet slik en krevende trilogi skal avsluttes! Og ja, dette var et spark til de aller fleste nyere dystopier/fantasyserier som i utgangspunktet har gode konsepter, men som fullstendig feiler i opprullingen/avslutningen. Slik som dette skal det gjøres! Les og lær!

Selv om denne serien er en av de beste gamle sci-fi seriene som er skrevet så anbefaler jeg den ikke til dem som kun er måtelig interessert i sci-fi. Mens historien beskriver fremtidige vitenskaper langt utenfor menneskets nåværende evner så sitter man likevel med en følelse av at metodikken baserer seg på reell vitenskap og teknologi. Karakterbygging og -utvikling har ikke særlig fokus i noen av bøkene i serien og mengden av tekniske og vitenskapelige detaljer samt finurlig fremtidsplanlegging av mulige hendelsesforløp kan fort forvirre. Bøkene er ikke fysisk tjukke, denne sisteboka er kun på 279 sider, men Asimov bruker et ganske så fortettet språk som kanskje ikke helt trigger de fleste. For dem som liker sci-fi er dette imidlertid en fantastisk serie, og til dem anbefaler jeg boka og serien betingelsesløst!

Omtalen min av førsteboka i serien kan du lese her.

Kilde: Egen ebok - Utgitt: 1953 - Sideantall: 279 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads


Tau i vinterskrud - før i verden engang...

.

torsdag 3. desember 2015

Kindle Paperwhite eller Kindle Voyage?


Det er tydelig at jula nærmer seg, for innboksen min begynner å fylles med dilemma-spørsmålet: Hva burde jeg velge å gi/ få i gave? Den nyeste versjonen av Kindle Paperwhite eller den en god del dyrere Kindle Voyage?

Jeg snur på flisa og svarer her.

Hva er DU villig til å betale for å lese bøker på et av de beste lesebrettene som er å få tak i?

Selv mener jeg:
  • Er ikke pris et element - kjøp Voyage, because you're worth it!
  • Vil du ha et superbra lesebrett for en billigere penge - kjøp Paperwhite!
  • Har du Paperwhite fra før - behold det, og blås i både ny Paperwhite-modell og Voyage!

Hva mener andre forståsegpå'ere:

Konklusjon:

Uansett hvilket av lesebrettene til Amazon du velger så får du mye kvalitet for pengene og veldig god service!

Ja til harde, flate pakker under juletreet!