søndag 30. juni 2013

The lunatic is in my head....

Føler meg ganske Pink Floyd'sk i hodet etter 36 timer på farten og still going strong.. Jetlag så det holder og kjemper med øyelokk så tunge som Politi av Nesbø.. Og vel hjemme ligger To the Lighthouse av Virginia WooLF og blomstrer for seg selv nypresset og nyinnkjøpt for lesesirkelen IDAG.. Glemt (fortrengt?) på salongbordet - ihvertfall ikke lest i tide... Man skjemmes... litt... :o/

Men - 9 dager i Houston gjorde susen med en forfrossen og gjennomvåt vestlandskropp selv om alt ikke bare var pleasure denne gang. 39 varme og deilige grader igår da vi startet på hjemreisen, og altfor mange tusen uprøvde restauranter - heldigvis.. Nå blir det beinhard sykling fra imorgen av..! Litt lesing er det blitt til tross for den glemte Woolf. The Twelve av Justin Cronin, bok 2 i Passage-serien. Murstein av de store tunge, men forbausende bra! Jeg var nemlig ikke helt overbevist av  ener'n.. Og tilbake til Politi - der sliter jeg gitt! 18 timer lydbokformat med Hole kjenner jeg er veldig i overkant. Kommer tilbake til den :o) Her er litt bilder av pleasure-delen av Houston turen. Kjekk by for shopping og mennesketitting!

På skikkelig bar med min kjære :o)

Fly-over får en ny mening her...

I høyden skal fintfolk skimtes...

Kan noen fra Stavanger kommune Vei og Trafikk komme seg hit i en fart og LÆRE!!!

Shopping og skøyter? Helt naturlig!

Right it is!

På kundebesøk i 50. etasje...

Litt vel stor for håndbagasjen... Everything's big in Texas...

Likte meg igrunnen best her jeg!

Og inspirasjonen til jetlag headingen på blogginnlegget finner dere her... Snakker meg om ull i hodet etter snart 40 timer våken... woooouuuuhhhh... OG - det var referanse til denne sangen i Politi av Nesbø! Ett høydepunkt i det minste, hehe...


.

tirsdag 25. juni 2013

Bokomtale - "The Chimera Vector" av Nathan M. Farrugia

Action/Thriller
Det kommer jevnlig dumpende forespørsler til innboksen min om å lese bøker fra amerikanske/engelske debutanter for review. Det er sjelden jeg hopper på disse. Det er jo så mye annet bra å lese. Denne forfatteren derimot hadde gjort grundig forarbeide før han kontaktet meg, og det liker jeg. Via den gamle nedlagte engelske bloggen min hadde han fått med seg at jeg er storfan av forfatteren Matthew Reilly. Hans egen debutbok blir nettopp sammenliknet med de første bøkene fra Reilly, så han lurte på om jeg var interessert i å skrive en omtale. Det viste seg å være en svært så hyggelig fyr så jeg lot meg overtale. Jeg angrer definitivt ikke! Dette var spenningsthrilleren sin, gitt - og slike bare elsker jeg. Til å være debutboka til Farrugia var den særdeles bra!

Historien handler om Sophia, en operativ agent for den private militære organisasjonen "5th Column". Organisasjonen benyttes av land over hele verden til bekjemping av terroristproblemer. Under en av Sofia's operasjoner går ting skeis og hun blir i tumultene separert fra resten av teamet sitt og fanget av tidligere "5th Column" vitenskapsmenn. Der får hun høre noe skremmende. Det viser seg at istedenfor å bekjempe terrorisme så har organisasjonen "5th Column" et helt annet mål. Et mål som krever et 100% lydig personell. Et personell som ikke bør tenke selv og ta beslutninger på egen hånd. Hvordan kan dette gjennomføres? Det viser seg at alle de operative soldatene er stjålet fra sine foreldre som barn og blir deretter hjernevasket. De får implantert falske minner og den første testen på om hjernevasken er optimal er når de blir sendt på sitt første oppdrag - et oppdrag som går ut på å drepe sine egne foreldre og søsken. Soldatene tror selv at de har utslettet en terrorist celle. Er oppdraget en suksess vet ledelsen at soldaten er klar for oppdrag i "5th Column"...

Nathan M. Farrugia
Bildekilde: nathanmfarrugia.com
Jeg vil ikke skrive så mye mer om handlingen for da blir omtalen kun full av spoilers. Det jeg imidlertid kan si om boka er at den er veldig så troverdig skrevet selv om det finnes sterke elementer av fremtidsrettet teknologi som ennå ikke er mulig (? - ja hvem vet da, sånn egentlig...?). Forfatteren har et sterkt grep om denne historien som inneholder alt fra DNA behandling for å forbedre mennesker via prinsippfaste kvinnelige ledere til grådige menn som søker makt. Ikke minst er historien aktuell i en verden som allerede er påvirket av terrorisme. Historien utspiller seg i rasende fart, og er man først hoppet på så er det vanskelig å legge boka fra seg. Den er som en  James Bond film med action rundt ethvert hushjørne. Farrugia har bakgrunn fra militæret og det vises godt. Han skriver realistisk om våpen, kampsport, overlevelse og sporing av mennesker. Ikke at jeg har særlig erfaring på området, men jeg har min gode dose sci-fi og action thrillere i ryggsekken. Og dette er bra! Farrugia skaper noen av de beste action scenene jeg har lest i ei bok. De er detaljerte og så rå som de må - og selv om det finnes ett og annet futuristisk element i boka forblir både atmosfæren og historien troverdig. Ja, dette minner meg sterkt om favorittforfatter Matthew Reilly - men, skrivestilen er enda mer lik vår dyktige, norske debutant Rikard Spets og hans Allah's Tårer. Farrugia og Spets er begge to mer troverdige og "down to earth" enn Reilly, som har en tendens til å være James Bond på stereoider and then some.

Dette er definitivt en forfatter jeg kommer til å følge videre. Farrugia har nettopp kommet ut med bok 2 i serien om Sophia & 5th Column - The Seraphim Sequence. Den kommer til å bli lest i løpet av sommerferien. Prioriteres høyt opp på lista som strandlektyre :o) Anbefales sterkt til action/thriller avhengige!!

Kilde: ebok - fått av forfatteren
Forlag: Momentum
Utgitt: 2012
Språk: Engelsk
Sideantall papirbok: 362
ISBN: 9781743340394



På lading - Hyatt Regency Hotel, Houston


.

mandag 17. juni 2013

Bokryggpoesi til en forandring :o)

Følgende poesi åpenbarte seg idag da jeg ryddet i hyllene. Ha en fortsatt flott mandag!



Den trofaste hustru
Lenket
HYSJ
Et skrik i natten...
Hva er det med mor?

.

lørdag 15. juni 2013

Bokomtale - Biografisirkelbok, Freddie Mercury, Queen!

Hva kan være bedre enn å sitte og skrive bokomtale en lørdagskveld med Bohemian Rhapsody og Killer Queen på intens lydstyrke, rødvin i glasset og med sambo og ungene ute av huset! Yeyyhh... Det er tid for Ingalill's biografisirkel og jeg har lest Freddie Mercury - His life in his own words sammensatt av Greg Brooks & Simon Lupton. At jeg ville lese biografien til Freddie - vokalisten i Queen - ble bestemt sporenstreks da emnet ble populærmusikk. Jeg var imidlertid mer i tvil om jeg skulle lese Lesley-Ann Jones sin biografi eller His life in his own words. Endte opp med den siste, fordi her har Brooks&Lupton virkelig gått av veie for å sette sammen en livshistorie fortalt med Mercury's egne ord - samlet fra intervjuer og opptredener som han deltok i. Dette har selvfølgelig gått noe ut over selve språket og spesielt oppbygningen av boka, men til gjengjeld gir den et virkelig autentisk inntrykk. Med forordet fra Freddie Mercury's egen mor så vet jeg ihvertfall at familien hans står 100% bak denne utgivelsen. Ulempen er nok at en god del sensasjonelt og juicy stuff med stor sannsynlighet er utelatt, men det syntes jeg ikke gjorde noe.

Freddie som ung
Boka går gjennom alle fasene i Freddie og Queens liv. Det er vanskelig å se hvor Freddie starter og Queen overtar, for livet hans var musikken. Helt, fullt og totalt. Var han ikke studio, så skrev han på sanger eller gruppa var på turné. Det hviler imidlertid en sorg gjennom hele boka, til tross for den fantastiske suksessen Freddie hadde med bandet. Han fant aldri den store kjærligheten, og han innså hvorfor. Han var en pest og en plage å leve med. Han visste han tok altfor stor plass, var altfor kravstor og forlangte enda mer tålmodighet av partneren.
"I enjoy being a bitch. I enjoy being surrounded by bitches. Boredom is the biggest disease in the world, darling."
Freddie og Mary
Ikke rart at han slet i intime forhold! Hans store kjærlighet var Mary, men hun ble aldri hans kone. Alle problemene dem imellom til tross så endte hun opp som hans beste og eneste virkelig nære venn. Det var også hun som arvet hele hans formue. Freddie sier om seg selv og forhold:

"I really can't se myself married. No-one would marry me, dears... the dowry was too high. And if I wanted children I'd just go to Harrods and buy one. They sell anything there. Yes, that will do! I'll go to Harrods and buy one. Buy two, and you get a nanny thrown in!" 

Forholdet mellom bandmedlemmene i Queen var også veldig spesielt. De hadde nemlig en gruppe-policy hvor alle fire var likestilte. Freddie var ikke sjef selv om han var vokalisten. Alle fire bidro med selvskrevne sanger på platene, og flertallet valgte hvilke som skulle utgis. Selv om Freddie var selvskreven primadonna på scenen så var han solidarisk og jevnbyrdig bandmedlem. Queen var en suksess mer eller mindre fra starten av.
Det velkjente kostymet til
"I want to break free"
De var glamrock'ens nummer 1 med crazy kostymer og fantastiske sceneopptredener. Ikke bare fordi sangene var banebrytende, men også fordi de turte å bryte med tradisjonelle rockemusikalske tradisjoner. Det er nesten ikke et eneste instrument som ikke blitt brukt i en utgivelse. Gruppa spilte alle disse instrumentene selv, hadde ingen backing og ingen hjelp. Det var alltid noe nytt og revolusjonerende på gang når Queen kom med en ny plate, og den var garantert aldri lik forgjengeren!

Freddie på trening med The Royal Ballet
I 1979 fikk Mercury oppfylt sin store drøm som var å opptre med The Royal Ballet! Hvem skulle trodd at Freddie tok ballettimer og egentlig ønsket å bli ballettdanser? Både Bohemian Rhapsody og Crazy little thing called love ble koreografert og Freddie la stemmen til musikk fra London Symfoniorkester. Det fortelles at Freddie danset ballett så godt den kvelden at han fikk stående applaus fra et kresent ballettpublikum. Snakker meg om multikunstner!
"I love the fact that I make people happy, in any form. Even if it's just half an hour of their lives, if I can make them feel lucky or make them feel good, or bring a smile to a sour face, that to me is worthwhile."
Freddie Mercury gjorde også opptredener og sanger med andre kjente artister, og han var en nær venn av bla. Elton John, Rod Stewart og Boy George. Queen deltok på Live Aid som Mercury syntes var et aldeles fantastisk tiltak og det var like før han gav ut en sang med Michael Jackson i etterkant. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og han skyldte på at de aldri var på samme tid til samme sted. Mellom linjene kan det imidlertid leses at Freddie syntes Michael Jackson begynte å bli noe sær...

 Det var aldri tvil om at Freddie var homofil, og det var han helt åpen med. "I am as gay as they come". Han gav imidlertid veldig få intervjuer og diskuterte svært sjeldent legningen sin. Som han sa - jeg er litt av alt, hele tiden. Egentlig var Freddie en veldig privat person, og det de aller fleste kjente til var scene-personligheten hans. Ikke veldig mange kjente til rastløsheten, sorgen over kjærlighetslivet som aldri ble som han ønsket det og hemmeligheten han bar på fra begynnelsen av 80-tallet. Mercury var nemlig HIV positiv allerede da. Freddie så på seg selv og Queen som eksepsjonelt originale og dyktige, og brydde seg døyten om hva media skrev om dem. De hadde fullstendig troen på seg selv, og det gjenspeiler musikken. Jeg hører fremdeles jevnlig på Queen :o)

"When I'm dead, I want to be remembered as a musician of some worth and substance. When I'm dead are they going to remember me? It's up to them. When I'm dead, who cares? I don't!..."

Freddies siste offisielle uttalelse kom samme kvelden som han døde - 23. november 1991...
"My privacy has always been very special to me and I am famous for my lack of interviews. Please understand this policy will continue."


Rest in peace!


Kilde: egen bok
Utgiver: Omnibus Press (Juli, 2009)
Språk: Engelsk
Sideantall: 176
ISBN: 978-1847726506
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads


.





torsdag 13. juni 2013

Viktig oppdatering og nyhet for Kindle eiere! - Konvertering av norske EPUB ebøker til Kindle format

Ark.no har fått ny nettbutikk i det siste. Dette har skapt litt problemer for de av dere som har forsøkt å konvertere norske EPUB bøker kjøpt på ark.no til Kindle formatet. Jeg har nå testet og oppdatert oppskriften - den finner du fremdeles HER - og jeg kan bekrefte at nå er problemet løst. Jeg kjøpte nettopp Åpne sår av Gillian Flynn fra ark.no og fikk den enkelt og greit over på Kindle'n min.

Ellers så er det kommet ny programvareoppdatering til Kindle Paperwhite. Oppdateringen vil skje automatisk når du logger deg på wifi. Hva som er nytt finner du i linken HER.

Spørsmål ifm Kindle og norske ebøker på denne? Gi lyd på mailadressen min: mykindlejoy@gmail.com





.

For en uke og for et marked!

Et lite hjertesukk.... Jeg trodde å leie ut et hus skulle bli en møysommelig jobb og startet med en annonse på finn.no forrige uke. Kanskje jeg får leid ut før vi drar på ferie i juli/aug - kanskje ikke... Uansett hadde jeg god tid på meg, regnet jeg med. Milde himmel tok jeg feil! Den siste uka har jeg derfor beiset, handlet og skrudd møbler, gått bananas i blomsterbed og plener, flyttet, kastet, vasket og styrt. Jeg ble nedrent av potensielle leietakere!!! Hvem skulle trodd? Djiiizes! Resultatet er ei bok lest sålangt i juni - haha, og jeg hadde lagt klar 10 nye bøker for denne måneden sambo'en så beleilig har rømt landet. Holder på med biografisirkel-boka om Freddie Mercury og satser å få den ferdig blogget til den 15. Jeg kan bare bekrefte - det er utleiers marked i Stavanger - på stereoider!!!





.

mandag 10. juni 2013

Bokomtale - "Gutter er gutter" av Nick Hornby

Nok en anbefalt forfatter er falt i smak - denne gang Nick Hornby med Gutter er gutter. En særdeles fornøyelig bok, godt skrevet og veldig godt oversatt. Boka var såpass bra at jeg også anskaffet meg filmen basert på boka, med Hugh Grant i hovedrollen. Han var perfekt! ...men det er en annen sak. Jeg kommer tilbake til filmen.

Will er en singel, 36 år gammel selvopptatt type som aldri har hatt en skikkelig jobb sålangt i livet. Han er rik og lever av royalties fra en sang hans gamle far skrev for flere tiår siden. Will er såre fornøyd med å være singel, og etter å ha datet alenemoren Angie så innser han umiddelbart hvordan han kan booste både sitt eget image og sexliv - single mødre er jo både nydelige og desperate! ...og ganske enkle å bli kvitt... London er full av single mødre, det gjelder bare å finne dem, og i et opplyst øyeblikk får Will den geniale ideen at han skal melde seg inn i SPAT - Single Parents - Alone Together. Som tenkt så gjort! Å late som om han har en 2 år gammel sønn er ikke den første løgnen han har servert i livet... Alt ser ut for å gå på skinner, helt til han møter den 12 år gamle gutten Marcus - en gutt som har en mor på kanten av sammenbrudd og som også gjør forsøk på selvmord - en gutt som blir mobbet på skolen - og ikke minst, en gutt som ser på Will som en fullgod farserstatning og derfor prøver å kople ham med sin suicidale mor. Alt begynte igrunnen den dagen da anden døde...

Nick Hornby
Bildekilde: lydbokforlaget.no
Plottet i denne historien var definitivt overraskende! Etter å ha lest bak på boka så antok jeg mer eller mindre at innholdet ville være et humoristisk syn på single foreldre og hva disse kan dumpe oppi av situasjoner, både i kjærlighetslivet og ellers. Det er imidlertid ikke fokuset til boka i det hele tatt. Den handler rett og slett om en gutt, Marcus, og det temmelig interessante og rørende forholdet som utvikler seg mellom ham og den i utgangspunktet så overfladiske og voksne mannen Will. Vi får selvfølgelig innblikk i Will's selvopptatte liv og hans forsøk på å finne seg en interessant kvinne, men boka handler ikke om seksuelle forhold - her er fokuset mye mer på vennskap og mellommenneskelige forhold. Single mødre, veslevoksne unger og umodne menn. Ikke noe av dette er spesielt originalt. Det er imidlertid Hornby's måte å portrettere disse som  virkelig er noe for seg selv. Dette er en forbausende ærlig bok som viser et realistisk bilde av en umoden mann som må bli voksen enten han vil det eller ei. Marcus og Will får etterhvert et litt omvendt forhold, hvor Marcus - selv om han er et mobbeoffer på skolen og ikke fungerer godt blant jevnaldrende - blir den som lærer Will hvordan han bør forholde seg til seg selv og til verden rundt ham. At omtanke og empati ikke er tomme ord, men faktisk betyr noe vesentlig. Marcus har en dypere rolle og det er denne tankefulle gutten som er rammeverket for boka. Han er kanskje ung, men til tross for hans sørgelige liv så er han mye voksnere enn Will. Historien er full av humor og underfundige situasjoner. Slutten er også veldig god, hvor vi ser hvordan begge disse guttene - eldre og ung - har utviklet seg og endret seg som følge av vennskapet dem imellom. Jeg likte Hornby. Han fremstod i denne boka - som er den første av forfatteren for min del - som veldig moderne og observant, om jeg kan si det sånn. Boka føltes tidsriktig, og for meg - riktignok med en sønn noe eldre enn Marcus - så fikk den meg til å tenke på forholdet mellom foreldre og barn, og at vi faktisk kan lære litt av hverandre. Hele tiden. Boka anbefales på det sterkeste!

Jeg så også filmen basert på boka nå i helgen. Hugh Grant spiller Will, og det gjør han på en aldeles så utmerket måte. Grant er perfekt i rollen som selvopptatt, men likevel hjelpeløs, sjarmerende og lettere tragikomisk, umoden mann. Nicholas Hoult er like genial i rollen som mobbeofferet Marcus, og sammen gjør disse to en strålende film. Jeg syns også Toni Collette som spiller Marcus' lettere sprø mor som gjør selvmordsforsøk er fantastisk bra i rollen. Alle disse tre karakterene er veldig tro mot boka. Det eneste jeg reagerte på i filmen var slutten. Den er fullstendig forskjellig fra boka, og minnet meg svært mye om Hugh Grants rolle i filmen Music and Lyrics. Jeg ser at slutten på boka sannsynligvis ikke gjør seg så godt på film - den er nemlig ganske åpen. Filmen slutter på en helt annen måte, selv om essensen i historien likevel blir ivaretatt. Sambo'en min er ikke så veldig glad i det han kaller Hugh Grant-filmer, men selv han fant humor og dybde i filmen som gjorde den interessant. Absolutt flott underholdning en fredagskveld. Sjekk ut den absolutt så representative traileren under her - men LES boka før du skaffer deg filmen!





Kilde: Egen bok 
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2002
Språk: Bokmål
ISBN: 9788203207082
Sideantall278
Utfordring: GoodReads 


Humle-Will fra blomst til blomst?
 

fredag 7. juni 2013

Bokomtale - "Dragen" av Tom Kristensen

Ny lydbok er lyttet til fra Tom Kristensen, den sjette av åtte kriminalromaner lagt til finansmiljøet i Norge. Det er noe med Kristensen og økokrim som gjør at de er veldig troverdige, til og med når handlingen hver gang legges til lille Norge. Da Kristensen debuterte med En Kule i 2001 var han administrerende direktør i et finansieringsselskap, og det har nok veldig mye å si for autentisiteten. Jeg nyter disse lydbøkene! Bare så synd at jeg har kun éi igjen...

Dragen følger Joachim Jacklin etter han har sluppet ut etter fire år i Ullersmo fengsel. Joachim er endelig fri! Men de venter på ham der ute. Han vet de vil følge med på hver eneste bevegelse han gjør – og de er livsfarlige. Samtidig som Joachim slippes fri, rømmer Dalila Taha fra Sudan til Oslo. Hun har i lang tid arbeidet for Arve Magne Fehren – en høyt aktet leder av World Aid for the People of Sudan. Dalila sitter på meget sensitiv informasjon om bistandskorrupsjon. I tillegg har hun opplysninger om at en sudansk krigsforbryter som massakrerte hennes familie oppholder seg i Oslo under falsk identitet. Alarmen går i kontorene til utviklingsminister Christer Holtedahl. Hans tanker kretser rundt én eneste ting: At Operasjon Drage aldri noensinne må bli avslørt! Men en gutt på femten år og en metallkoffert skal komme til å endre alt ... (Lydbokforlaget)

Tom Kristensen
Bildekilde:
Kongsberg Krimfestival
Dette er den andre boka jeg leser i år med fokus på misbruk av bistandspenger og bistandskorrupsjon. Jeg fryser litt på ryggen av dette, for jeg har - egentlig ganske så ubegrunnet - i flere år påpekt at jeg ikke tror alle bistandspengene som Norge sender avgårde faktisk havner der de skal - og, at pengene i verste fall havner de der de ihvertfall ikke skal! Jeg er ikke alene om disse tankene, og Dragen gir meg derfor en litt emmen smak i munnen. Jeg vil helst ikke tro at det som skisseres i denne så altfor troverdige kriminalromanen faktisk kunne ha blitt begått av norsk bistandspersonell, men det er nok å være altfor blåøyd. Transparency Internationals indeks på korrupsjon rangerer land etter hvor korrupte de er. 10 er helt ukorrupt, og 0 er så korrupt som det kan bli. Sudan scorer 1,6 på denne indeksen, så hvorfor skulle ikke nordmenn bli fristet til å håndtere bistandspenger og -prosjekter med løs hånd med et så lettvindt syn på korrupsjon som finnes i landet? Forstyrrende! Et enda mer forstyrrende element i boka er undertrykkelsen av sudanske kvinner og hvordan disse blir brukt og misbrukt i systemet. Dalila, som nennsomt og forsiktig har samlet bevis for bistandskorrupsjon og som nå befinner seg i Norge for å "droppe bomben", er også blitt misbrukt. Først av opprørsledere som voldtok både henne og søsteren samt drepte foreldrene, og så kommer bistands-nordmennene med Arve Magne Fehren på banen. The good guys? Her har virkelig Kristensen satt fingeren på en verkebyll, og det har han gjort på en veldig så interessant måte!

Ivar Nergaard
Bildekilde:
kopparleden.blogspot.com
Igjen er det favoritt-innleseren min Ivar Nergaard som leser Kristensens krim, og det er bare så bra! Han har en behagelig stemme, et tonefall som er fullstendig naturlig og han evner å gi de forskjellige karakterene i historien sin egen stemme-vri uten at det i det hele tatt høres affektert ut. Nyansene er små, men likevel akkurat nok til å oppfatte variasjon i kvinne-, manns- og barnestemmer. Jeg kan nemlig ikke fordra overdreven innlesing! Nergaard er også en av de få jeg har erfaring med sålangt som kan lese amerikanske ord og uttrykk uten at sjela mi vrenger seg. Enkelte innlesere er bare kriminelt dårlige på akkurat det punktet. Når én person skal lese ei hel bok på nærmere 500 sider så MÅ det være close to perfect! Nergaard har i alt lest inn 26 bøker for voksne og 12 barnebøker for Lydbokforlaget, og i 2012 ble han kåret til årets mest populære lydbokinnleser. Jeg forstår definitivt hvorfor! Han er nemlig closest there is to perfect (ifølge meg, ihvertfall :o)
Dragen anbefales!

Kilde: Egen lydbok.
Produsent: Lydbokforlaget
Innleser: Ivar Nergaard
Utgitt: 2008
Spilletid: 9t 53min
ISBN lydfil: 9788242138781
Utfordring: GoodReads, Krim



Fra Lusaka/Zambia - det nærmeste jeg har vært Sudan...

torsdag 6. juni 2013

Bokomtale - "Worth Dying For" av Lee Child

Så starter man på bok 15 i en serie... Hold ut! Boka var min første Lee Child, og jeg SKAL lese nr. 1 neste gang, bare så det er sagt! Jeg begynte på boka like etter jeg så den første Lee Child boka filmet med Tom Cruise i hovedrollen og bare måtte lese! Man kan si hva man vil om personen Tom Cruise, men jeg liker ham veldig godt som action skuespiller! Worth dying for var et godt valg, selv om det sies den er veldig knyttet til bok 14 i serien...joda...

Jack Reacher - helten i boka - er hva man på godt norsk kaller en one-man-army. I tillegg til at han er mer enn nevenyttig viser det seg at han også har høy moral. Vi møter Reacher et lite sted i Nebraska idet  han går ut av bilen som han nettopp har haiket med. Hvorfor han er her på dette gudsforlatte stedet med kun et shabby motell i nærheten vites ikke, men han roter seg fort opp i problemer når han insisterer på at den lokale, dritings legen som befinner seg i motellets bar bør hjelpe en kvinne som helt tydelig er mishandlet av sin mann. Før Reacher vet ordet av det har han rotet seg borti Duncan-familien, en gjeng som har klart å skremme hele fylkets bønder til underkastelse. De krever at alle gårdene skal benytte seg av deres biler for transport av avlingene, og det til en meget høy pris. For å beholde monopolet har klanen ansatt tidligere fotballspillere som skremmer bøndene til lydighet. Det viser seg imidlertid etterhvert at det ikke kun er bøndenes avlinger Duncan-familien transporterer. De handler også med andre varer, og Reacher's ankomst er både et hår i suppa og en hendig unnskyldning når Duncans' siste levering til kundene i sør er uforventet forsinket.

Reacher kjemper her mot flere fronter. For det første mot mannen som mishandler sin kone, Eleanor Duncan. Han blir også veldig engasjert i transportmonopolet som Duncan-familien har klart å karre til seg. Men det som etterhvert opptar all Reacher's tid er det som viser seg å være Duncans' hovedbeskjeftigelse nr. 1, nemlig trafficking av mindreårige jenter fra østblokkland som blir solgt videre til en kar i Las-Vegas. Kan dette også ha noe med den 25-år gamle forsvinningssaken hvor en av døtrene til en lokal bonde forsvant? Saken ble aldri løst.

Lee Child
Bildekilde: Ruth Grant

Det første som slo meg da jeg leste denne boka var at jeg skal lese flere Reacher-bøker. Dette var en helt jeg kunne like! Reacher er en ensom ulv, en streifende good guy som ikke ser ut for å være nevneverdig interessert i å knytte noen sterke bånd til menneskene han treffer og hjelper på sin vei. Han er kald, men ikke følelsesløs. Han har høy moral og blir motivert av rettferdighet, men kvier seg ikke et øyeblikk for å kvitte seg med "uønskede elementer" - selv om han nødvendigvis ikke dreper dem...med det samme. En menneskelig, ressurssterk helt dette her. No magic attached! Reacher minner meg ikke så rent lite om Bruce Willis' rolle som John McClane i Die Hard filmene. Og når jeg tenker tilbake til Lee Child filmen som jeg nettopp har sett - One Shot - så kunne faktisk Bruce Willis gjort samme rollen som Tom Cruise (ok, Willis noe gammel, but still!). Worth Dying For føles også som om den er skrevet for film, og jeg blir ikke forundret om også denne boka blir filmet en vakker dag. Dette er en thriller, men ikke av den creepy sorten. Den er faktisk mer som en litt stillegående action-film i bokform, en bok tenåringer som ikke liker å lese sannsynligvis ville falle for dersom de gadd å åpne boka.. Selv er jeg veldig glad i thrillere, og Lee Child skriver overbevisende bra. Det ligger en troverdighet bak historien hans, et autentisk rammeverk som thrilleren er bygget over. Dette var bra! Jeg har lest at dette ikke er hans aller beste bok. Stemmer det, ja da er det duket for nok en forfatter som har beveget seg opp på favorittlista mi. Anbefales!

Kilde: egen bok
Forlag: Bantam, Reprint edition
Utgitt: 2012
Språk: Engelsk
Sideantall: 416
ISBN:  9780345541604
Utfordring: GoodReads


Utah - sørvest for Nebraska
Close, but not quite :-)


.

lørdag 1. juni 2013

Kom mai med lesedille...

Mai kom og gikk i rasende fart og bøker ble fortært i samme tempo. Med sambo på USA-jobbing blir det alltid masse god lesetid, og mai ble intet unntak. I tillegg har jeg ligget strekk ut med visdomstann-komplikasjoner, så det var kanskje ikke rart jeg klarte å fortære 10 bøker blant flagg- og fridagene forrige måned. Variert har det også blitt - veldig så, faktisk - og sålangt må jeg si det har vært den mest effektive og morsomme lesemåneden i 2013. Gammelt og nytt, norsk og engelsk, humor, massemord, syk kjærlighet, oljeborere på dypt vann og fonetikkprofessorer i fri utfoldelse. Ingen skal ihvertfall komme og si at mai var kjedelig :o) Og så har jeg vært flink - UTROLIG flink - og har ikke kjøpt flere enn 4 bøker denne måneden! (..hvor Ingalill var skyldig i 2 av dem - ikke jeg!) Jeg har med andre ord lest meg ned i uleste bøker hyllene/ebok-listene i mai - en gang må bli den første. Yayyhh! Følgende bøker ble fortært...



Alle bøkene har vært jevnt over gode, men med Chelsea Cain's Hjerterått på en desidert førsteplass. Det er også samme boka som har fremskaffet mest harme denne måneden. Hvordan KUNNE jeg starte på bok nr. 3 i en så fantastisk serie!!?? Med tanke på stressfaktoren dette utgjør på kronologislavene som leser denne bloggen så har jeg derfor nå kjøpt bok 1 og 2 i samme serie, og de skal påstartes first thing i juni - etter påbegynt bok. Man har da et visst ansvar for sine lesere ;o) Den største skuffelsen i mai var definitivt Inferno av Dan Brown. Som mangeårig fan av forfatteren må jeg virkelig si at dette var no good. Veldig interessant plot i utgangspunktet, men herligalondon...eg seie ikkje merr... Lee Child sin Worth Dying For var derimot veldig bra, og likte du den filmatiserte Jack Reacher-filmen med Tom Cruise i hovedrollen så bør du definitivt ta for deg serien. (Ja, SERIEN - og sedvanen tro startet jeg med ... bok 15 (*kremt* - ja jeg skal skjerpe meg!) 1001-boka Stormfulle Høyder var full av syk kjærlighet, Pygmalion av Shaw var morsom, men ikke helt på høyde med musicalen My Fair Lady basert på samme bok, Gutter er Gutter av Hornby var en herlig bok om singel mann på jakt etter single mødre med barn (for de er sannsynligvis enklest å få draget på, og enklest å bli kvitt), En Mann ved Navn Ove var en underfundig, humoristisk bok om en grinebiter full av skjult omsorg og omtanke (den likte jeg!), Hva er det med Mor ble et nytt og veldig bra møte med Vigdis Hjorth hvor alkoholisert mor forherliger seg selv og datter tar avstand fra fylla, og Dypet og Dragen av Tom Kristensen ble to nye og gode krim-lydbokmøter med forfatteren. Nå har jeg hørt/lest absolutt alle bøkene hans og må si de er gjennomgående bra, og med en definert kvalitetsstigningskurve for hver bok hvor jeg syns Kristensen's siste Korsbæreren fremdeles er den aller beste. Definitivt en herlig Mai-blanding!

  1. Når det gjelder 1001-bøker denne måneden så fikk jeg ikke med meg lesesirkelboka. Jeg klarte ikke å manne meg opp til August Strindberg dessverre. Han står imidlertid pent plassert i hylla til mørkere tider. 1001-alibiet denne måneden ble istedenfor Stormfulle Høyder av Emily Bronte.
  2. Jeg har lest en Debutant denne måneden, Fredrik Backman's En Mann ved Navn Ove. Den likte jeg veldig godt. Ei bok som minnet meg om min morfar :)
  3. Denne måneden kan jeg ikke føye på noen Ny, norsk forfatter.
  4. Krim-målet mitt for mai gikk - for å si det akkurat som det er - rett i dass.. Maks 2 krim ble istedenfor 4... Jaja..
  5. Sci-Fi? Hvem er det...?
  6. 1 lydbok pr. mnd - jepp, der ligger jeg bedre an. Jeg hørte ferdig Dypet fra april og ferdighørte Dragen igår kveld. Bra!
  7. Nye land på lista mi? Nope...
  8. Off The Shelf målsettingen da - minimum 4 pr. mnd (bøker kjøpt før 2013): eeehhh... Nei... Faktisk ikke en eneste en... Humm...
  9. Når det gjelder å oppnå totalt 85 leste bøker i 2013 så ligger jeg imidlertid glimrende an med 46 bøker lest. Det er faktisk 11 bøker foran skjema!
Tallenes tale sier følgende
  • 3 kvinner og 7 menn. For meg er det kvinne-fremmarsj!
  • 3 engelske og 7 norske bøker. De engelske tar seg opp igjen, og det er BRA!
  • Totalt 4 forskjellige land (Norge, Sverige, England, USA)

I juni står 2 lesesirkelbøker på planen. Både Line's Lesesirkel med Virginia Woolf's To The Lighthouse og Ingalill's Biografisirkel hvor jeg skal lese om min store helt Freddie Mercury fra Queen (musikk-emne i juni). Gleder meg! Ellers så blir det mye god lesetid i juni også (mer jobb på sambo i USA og England) og er jeg heldig kan kanskje noe av tiden tilbringes på en solstol? Det er jo lov å være overdrevent optimistisk her på vestlandet...?


Lurifaksen Humlebilla!







LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...