mandag 16. januar 2017

"Beskytteren" av Harlan Coben

Da jeg begynte på Beskytteren var jeg ikke helt klar over at jeg hadde plukket med meg en ungdomsroman blant Aschehoug sine anmeldereksemplarer. Som helt rykfersk Coben-leser visste jeg ikke at han også skrev for ungdom og forventet meg derfor en voksenroman. Jeg var litt rådvill et øyeblikk, men bestemte meg for å gi boka en sjanse. Jeg leser ikke ungdomsromaner lenger, men har likevel pløyd flere YA-serier de siste årene.

Beskytteren er den første boka i det som Coben har valgt å kalle Mickey Bolitar trilogien for ungdom. Karakteren ble først introdusert i Coben sin voksenroman Live Wire som nevøen til hovedpersonen Myron. Myron er sportsagent og onkelen Mickey bor hos etter at han så faren omkomme i en bilulykke og moren ble innlagt på rehab. Fraskilte onkel Myron og Mickey er ikke helt på godfot, spesielt ikke siden Mickey måtte bytte videregående skole og reise fra sine venner for å bo sammen med onkelen, men de kommer nå overens på et vis. Den nye skolen kommer med både nye venner, en kjæreste og noen fiender, og livet til Mickey ser ut for å stabilisere seg. Helt til kjæresten Ashley forsvinner sporløst. Mickey blir involvert i forsvinningen og finner etterhvert ut at det er mange sider ved Ashley som ikke ser ut for å være slik han trodde.

Harlan Coben
Bildekilde: Huffington Post
Redder Mickey jenta og lever lykkelig resten av ungdomstiden? Selvfølgelig ikke. Eller? Her er det konspirasjoner på flere nivå, gode venner, dårlige gangsters, ei gammel kone i et gammelt hus som definitivt har noe med saken å gjøre, mordere og hvit slavehandel, strippere og falske bevis. Dette er mesterplotting på høyt nivå og ungdomshumor som sannsynligvis sitter akkurat der den skal sitte. Denne boka hadde jeg definitivt elsket som ungdom. For en voksenleser var den også god, selv om jeg ikke akkurat er i målgruppa. Beskytteren ble nominert til Edgar Award i kategorien Best Young Adult novel 2012 og kan så absolutt anbefales! Jeg kommer definitivt til å lese mer Coben. Skriver han så godt for ungdom så kan jeg ikke vente med å sjekke ut en av hans voksenromaner. Dette er en potensiell ny favorittforfatter. Såpass ser jeg.


Kilde: fått fra forlag - Utgitt Norge: 2013 - Forlag: Aschehoug - Sider: 263
Utfordring: GoodReads, Bokhyllelesing 2017


.

søndag 15. januar 2017

Første OTS av året - Bokhyllelesing #1

Å lese uleste bøker fra hyllene er alltid en utfordring, for er bøkene først kommet i hus så har jeg erfart at nyere bøker alltid frister mer. Det er nå ca 180 uleste bøker i hyllene, og 2017 er året der det virkelig skal "ryddes". Jeg er med i Boktanker's lesesirkel Bokhyllelesing - 12 bøker i år, samtidig som jeg har satt hele 36 bøker på lista her som skal leses. SKAL leses! Såpass ivrig er jeg at jeg har båret med meg 11 av dem på utflukten vår til Canada. Ingen skal komme og si at jeg ikke prøver...

I januar skulle vi plukke ei bok med blått cover fra hylla. Ikke noe problem, siden jeg allerede hadde lagt fram Agatha Christie's Stylesmysteriet. Dette er førsteboka hun skrev med Hercule Poirot i hovedrollen og også første boka Agatha Christie fikk utgitt. The Mysterious Affair at Styles ble skrevet så langt tilbake som 1916 og  utgitt etter første verdenskrig, i 1920.

Selv om jeg har lest mange bøker med Poirot i hovedrollen så har jeg ikke lest denne første historien. Vi møter Poirot som belgisk flykning under første verdenskrig der han har slått seg ned i landsbyen Styles St. Mary. Hans venn Hastings er på besøk på herregården Styles like i nærheten, og når Hastings opplever at herregårdens husfrue, Emily Inglethorp, sannsynligvis blir drept med giften stryknin, så kontakter han sin gode venn Poirot for å få hjelp til å løse mysteriet.

Dette er en typisk Poirot-historie. Klimaks og løsning kommer som vanlig helt på slutten av historien, og som alltid etter at hele, halve karakterlisten er vurdert av leseren som potensiell morder. Det dukker selvfølgelig opp flere mistenkte, og kun etter Poirot's metodiske eliminering av suspekte individer så sitter leseren - og Poirot - igjen med den virkelige morderen. Boka er svært underholdende, og til tross for at de aller fleste Agatha Christie historiene ikke er lange i sideantall, så er de komprimerte og detaljrike. Det ble noen underholdende timer på flyet mellom Amsterdam og Vancouver, og boka anbefales til alle som liker krim av "det lukkede roms mysterie"-typen.


Kilde: Egen bok - Sider: 218 - Språk: Norsk - Utfordring: GoodReads, Bokhyllelesing 2017


Perfekt start på Canada-turen.
Nydelig føre og få mennesker i bakkene :-)


.

tirsdag 10. januar 2017

"Når gjøken galer" av Robert Galbraith

Så var det dags å ta for seg Potter-frua utenfor det mystiske universet. Boka har ligget i hylla siden den kom ut på engelsk, men jeg valgte the easy way out og fant den på norsk på Storytel. Det nye headsettet får virkelig kjørt seg for tiden. Rimelig spent på fru Potter (J.K.Rowling) da, kan hun krim også? Jepp!

Selv om jeg var noe tilbakelent i starten, så må jeg innrømme at historien tok seg kraftig opp etterhvert. Galbraith (jeg får vel kalle henne det) gjør en usedvanlig grundig jobb med å bygge karakterene sine i denne debutromanen. Cormoran Strike, sønn av en verdenskjent rockestjerne og en av hans groupies, er privatdetektiven med beinprotese, røde tall i regnskapet og en nylig brutt forlovelse bak seg. Han bor på campingseng på kontoret og har akkurat fått dumpende en ny, og til en forandring styrtrik, klient i fanget. Robin jobber for Temporary Solutions og har fått en ukes sekretæroppdrag hos Strike, en jobb hun går til med blandede forventninger, helt til det går opp for henne at Strike er privatetterforsker.

Saken historien etterforsker er et påstått selvmord. Lula, en berømt supermodell, har hoppet fra balkongen i luksusleiligheten sin og landet svært så uheldig for kroppens videre funksjoner. Hennes bror ansetter Strike for å gå selvmordet nærmere i sømmene. Dette kan nemlig ikke stemme. Hun må da ha blitt drept!? Med hele livet foran seg, et usedvanlig vakkert ytre og indre, modelloppdrag i kø og med beilere fra alle verdenshjørner så er ikke selvmord en logisk aktivitet en lørdagskveld. Eller er det det?

Robert Galbraith alias J.K. Rowling
Bildekilde: AP
Den store styrken i boka er de møysommelig oppbygde karakterene, og da spesielt Strike og unge Robin og utviklingen av jobbforholdet mellom dem. Solid, troverdig og stein-på-stein (som et eviglangt jærsk steingjerde) flytter forfatteren oss til Londons mer dekadente strøk med alle dets feil og mangler. Dette er langt fra Galtvort, Strike er så fjernt fra magiske Potter som man kan komme, men språket er like besnærende. Jo, det var noen langdryge passasjer der 1/3 ut i boka, men i etterpåklokskapens lys så ser jeg at disse var nødvendige. Detaljene var viktige i det større bildet, og Galbraith har meg like godt på kroken som krimforfatter. Kanskje mer så, fordi jeg ikke leste HP-bøkene før etter jeg hadde sett de fleste filmene, noe jeg antar tok bort mye av magien med ikke å kjenne historien på forhånd.

Jeg lyttet til boka på norsk fra Storytel. Heidi Grinde har, hørt med mine ører, gjort en god jobb med oversettelsen. (Les gjerne Heidi Grinde sitt innlegg God bok? på oversetterforeningens sider her.) Jan Martin Johnsen har lest inn lydboka som ligger på Storytel. Jeg er alltid skeptisk til nye stemmer, men han var skikkelig behagelig å ha på øret! Neste boka i serien, Silkeormen, ligger også på Storytel med samme innleser, og den ser jeg fram til.

Fru Potter nå som Robert Galbraith er veldig god - anbefales!

Og slik gikk det, da Hitler fant ut at Robert Galbraith egentlig var J.K. Rowling. Priceless :-))




Kilde: Lydbok Storytel - Forlag: Cappelen Damm - Sider: 487 - Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads


.

fredag 6. januar 2017

"Kalypso" av Ingar Johnsrud

2016 var året da jeg dristet meg til å teste ut noen flere norske krimforfattere. Frem til jeg begynte å blogge i 2011 var jeg nemlig gått lei av sorten, og søkte utenlands de få gangene jeg skulle lese krim. Jeg fikk en brå oppvåkning, kan du sei... for på norskefronten hadde det skjedd en god del siden sist. En av forfatterne jeg leste i løpet av fjoråret var Ingar Johnsrud. Journalisten i VG som i 2015 debuterte med Wienerbrorskapet. Kalypso er "den vanskelige oppfølgeren", men verken Johnsrud eller hovedkarakteren Fredrik Beier har noe å frykte. De har et langt og godt liv foran seg om bøkene fortsetter slik.

Politietterforsker Beier våkner omtåket på sykehuset etter et påstått selvmordsforsøk basert på smertestillende og alkohol. Selv husker han ingenting. Parallelt får Oslo-politiet en ny sak i hendene. En enke er forsvunnet, og i huset hennes ligger en død mann som ble erklært død for 20 år siden. Samtidig dukker det opp informasjon om en hemmelig militæroperasjon i  Nord-Norge som ble utført etter jernteppets fall, på begynnelsen av 90-tallet, og en person blir funnet i en kloakkum i Groruddalen. Hva har alle disse sakene til felles? Og hva har skjedd med Beier?
Ingar Johnsrud
Bildekilde: salomonssonagency.se

Dette var en noe mørkere historie enn førsteboka fra Johnsrud, men minst like vellykket. Kalypso er nemlig en velkomponert og intelligent sammenskrudd krim, samtidig som det ikke blir spekulert i grotesk vold og drivende cliffhangers. Historien foregår i hovedsak på to tidsplan, i starten på 90-tallet og i nåtid. Det er sjelden problem med å henge med i svingene, historien er troverdig og har litt av den sakteflytende Lier Horst-stilen som jeg liker så godt, selv om jeg syns at denne boka er noe mer avansert, om jeg kan kalle det det.

Kalypso bygger også videre på både historien om Beier og forholdet til hans to kollegaer Andreas Figueras og Kafa Iqbal, samtidig som en del av løsningen på denne gåten kan knyttes tilbake til hendelser som skjedde i Wienerbrorskapet. Man trenger imidlertid ikke å lese førsteboka for å ha glede av denne. De står begge fjellstøtt på egne bein. Men, det er jo kjekt for oss som har lest førsteboka da, at denne andre virker sammenskrudd og kopler sammen historiene både tids- og innholdsmessig.

Er du på jakt etter en solid krimhistorie med en fot tilbake i tiden rundt etterslepet etter den kalde krigen og nåtid og hvor rikets sikkerhet er truet av en skremmende, men høyst troverdig trussel, ja da skal du lese denne. Velskrevet, litt mørk, handlingsmettet og engasjerende. Andre enn meg har likt boka, den er nå solgt til 20 land allerede. Anbefales!


Kilde: e-bok fått fra forlag - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2016 - Sider: 480
Utfordring: GoodReads


Under en uke igjen til årets 2 måneder i landflyktighet :-)


.

onsdag 4. januar 2017

Sosialt headset for lydbøker!

Jeg er særdeles fornøyd med at både sambo og slekta hans er tekno-geek'er. Da slipper jeg å holde meg oppdatert selv, og får alt "gratis" i form av a) enten lange foredrag, b) tilsendte linker til dippedutt-nyheter pr. mail som jeg aldri hadde vurdert å lese selv og c) rimelig kreative julegaver, som i år.

Ja, jeg har begynt å lytte til lydbøker, og Storytel er favoritten. 28 lydbøker i 2016, og 2017 blir enda bedre. Resultatet er da selvfølgelig at jeg, som de aller fleste som lytter til lydbøker, går rundt med headset-propper i ørene. Lykkelig i min egen verden, men ikke fullt så enkelt for andre å få inn et ord. Som jeg kan forstå.. Ikke hører jeg når noen prater til meg, ei heller om det ringer på døra eller fasttelefonen. Men i jula kom altså løsningen, i form av det jeg rett og slett ikke kan kalle noe annet enn et sosialt headset - perfekt for lesehester! (..og selvfølgelig alle andre..)

Bildekilde: www.aftershokz.com
Vidunderet kalles Aftershokz Titanium, og det er allerede blitt en naturlig del av meg :-) En fordel med dingsen er at den er trådløs, så nå kan jeg gjøre hva som helst mens jeg lytter, uten å ha en irriterende kabel dinglende som alltid henger seg opp i ting. Mobilen kan plasseres i veska, eller lommen, og lyden er super! Den kommer selvfølgelig med mikrofon, så du kan også bruke den til telefonsamtaler.

Det aller beste er imidlertid at headsettet IKKE dekker ørene! Her er ingen plugger å proppe inn i hodet, høyttalerne legger seg nemlig på beinet utenfor øregangen. Og det virker! Så det suser! Jeg kan nå trygt høre bok over alt, samtidig som jeg får med meg det som skjer rundt meg. Det er som å ha et stereoanlegg gående "på" hodet, uten at det hindrer andre lyder å komme gjennom. Barnegråt, fasttelefon, ringeklokka, tenåringen på badet, mannen som roper fra første etasje? Give it to me!

Så - takk kjære svigerinne og svoger, for en fantastisk julegave! Aftershokz Titanium selges også i Norge (min neongrønne variant kom fra England med slekta), blant annet fra Komplett. Kan leses mer om HER og HER. Og nei, selv om heatsettet både ser solid ut og virkelig er det, så veier det ikke mer enn 41 gram. Det balanserer perfekt på ørene, og jeg kan uten problemer også ha brillene på. Og så kan jeg skjule det under håret og kamuflere, at jeg faktisk lytter til lydbok når jeg oppmerksomt(?) følger med på andre ting.

Anbefales!

.


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...